palmesøndag

Lesetid: 8 minutter

Palmesøndag – Dominica i Palmis

Fra preken av Den hellige Johannes Paul II (13. april 2003):

 "Velsignet er han som kommer i Herrens navn!" (Mc11.9).

Liturgien på palmesøndag er nesten enhøytidelig inngangsportali den hellige uke. Forbinderto kontrasterende øyeblikk: Jesu velkomst i Jerusalem og lidenskapens drama; L'"Hosianna" festlig og det ofte gjentatte ropet: "Korsfest ham!"; det triumferende inntoget og det tilsynelatende nederlaget for døden på korset. Den forutser dermed"Nå"hvor Messias vil måtte lide mye, vil bli drept og vil gjenoppstå på den tredje dagen (jfr.Mt16.21), og forbereder oss til å leve påskemysteriet fullt ut.

"Jubilee, datter av Jerusalem! / Se, din konge kommer til deg" (Zc9,9). Byen der minnet om David lever, gleder seg over å ønske Jesus velkommen; profetenes by, hvorav mange led martyrdøden der for sannheten; derFredens by, som gjennom århundrene har opplevd vold, krig og deportasjon.

På noen måter kan Jerusalem betraktes som denBy-symbol på menneskeheten, spesielt i den dramatiske begynnelsen av det tredje årtusen som vi opplever. Av denne grunn får ritualene på palmesøndag sin spesielle veltalenhet. Ordene til profeten Sakarias gjenklanger trøstende: "Gled deg stort, Sions datter, / fryd deg, Jerusalems datter! / Se, din konge kommer til deg. / Han er rettferdig og seirende, / ydmyk, rir på et esel / ... krigsbuen skal brytes, / han skal kunngjøre fred for folket” (9,9-10). I dag feirer vi, fordi Jesus, denFredens konge.  

Så, langs nedstigningen av Oljeberget, løp de for å møte Kristusbarna og ungdommene i Jerusalem, heier og vinker festlige oliven- og palmegrener. […]

"Her er moren din!” (Joh 19:27) Jesus retter disse ordene til hver enkelt av dere, kjære venner. Han ber deg også ta Mary som din mor."i ditt hjem", for å ønske henne velkommen "blant dine eiendeler", fordi "det er hun som, som utfører sin mors tjeneste, utdanner deg og modellerer deg inntil Kristus er fullt ut formet i deg". Måtte Maria sørge for at du svarer raust på Herrens kall, og holder ut med glede og troskap i den kristne misjon! […]

"Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!" (Mc15.39). Vi lyttet igjen til den klare trosbekjennelsen, der høvedsmannen kommer ut, "så ham dø slik" (der). Fra det han så kommer det overraskende vitnesbyrdet fra den romerske soldaten, den første som forkynte at den korsfestede mannen "han var Guds Sønn".

Herre Jesus, vi ogsåvi "så" hvordan du led og hvordan du døde for oss. Trofast til det ytterste reddet du oss fra døden med din død. Med ditt kors har du forløst oss.

Stille vitne om disse avgjørende øyeblikkene for frelseshistorien er du, Maria, sørgende mor.

Gi oss øynene dine til å gjenkjenne bildet av den herlige Oppstandne i ansiktet til den korsfestede, vansiret av smerte.

Hjelp oss å omfavne ham og stole på ham, slik at vi kan gjøres verdige til hans løfter.

Hjelp oss å være trofaste mot ham i dag og gjennom hele livet. Amen!

kilde © press.vatican.va

Historie

La Domenica della Passione, detta anche delle Palme, rappresenta il grande portale attraverso il quale entriamo nella Settimana Santa, tempo durante il quale contempliamo gli ultimi momenti della vita di Gesù.

Si ricorda l’entrata di Gesù in Gerusalemme, accolto da una folla festante, e quindi la memoria della sua Passione.

Già nel 400 a Gerusalemme era praticata la processione delle palme. La Messa è interamente caratterizzata dal tema della passione di Gesù: ciò vale in particolare con il testo dei vangeli che, a seconda dell’anno corrispondente, presentano il racconto della passione.

Den første lesningen, hentet fra profeten Jesajas bok (Sangen om Herrens tjener, Jesaja 50), blir en bønn i Salme 22, med refrenget "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg”. Una paura che porterà comunque Gesù a obbedire al Padre “Fino alla morte in croce” ricorda il testo dei Filippesi, scelto come II lettura.

Det er ikke bare en feiring av "sorg" og "klage", men snarere uken som uttrykker "hjertet" i påskemysteriet, da Jesus gir sitt liv for vår frelse: av kjærlighet ble Jesus menneske, og av kjærlighet gi liv. I denne lydigheten elsker Jesus Faderen og elsker menneskene han kom for å frelse.

På palmesøndag tilbys vi en tolkning av vårt liv og vår skjebne. All vår smerte og sorg finner et svar i Jesus: stilt overfor alle spørsmål om hvorfor vi lider, hvorfor vi dør, hvorfor vi tar så mange valg som er uforståelige i menneskets øyne, ga Jesus oss ikke vage svar, men med sitt liv vi han sa at Han er med oss, ved siden av oss. Til slutten. Vi vil aldri være alene i vår glede og vår lidelse. Jesus er der.

En feiring som ber om å bli forstått, mer enn med ord, med stillhet og bønn, prøver å gå inn i den med hjertet.

Sitt her mens jeg går dit og ber. Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle tristhet og angst... «Min Far, om mulig, la denne begeret gå fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil» ... Her kommer Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og køller, sendt av yppersteprestene og de eldste. Forræderen hadde gitt dem et tegn og sa: «Han er den jeg vil kysse; arrester ham!" (se Mt 26,36-37,47-48).

Mens Peter var i gårdsplassen, kom en av yppersteprestens unge tjenere, og da han så Peter varme seg, så han på ansiktet hans og sa: "Du var også med nasareeren, med Jesus." Men han benektet det og sa: "Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier." Så gikk han ut mot inngangen og en hane galte... "Det er sant, du er absolutt en av dem, faktisk er du en galileer".

Men han begynte å banne og sverge: "Jeg kjenner ikke denne mannen som du snakker om." Og umiddelbart for andre gang galet en hane. Og Peter husket ordet som Jesus hadde sagt til ham: "Før sangen synger to ganger, skal du fornekte meg tre ganger." Og han brast i gråt (Mk 14,66-70).

Da de kom til stedet som heter Skull, korsfestet de ham og forbryterne der, en til høyre og en til venstre. Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Deretter delte de klærne hans og trakk lodd... En av forbryterne som hang på korset fornærmet ham. «Er du ikke Kristus? Redd deg selv og oss!". Den andre irettesatte ham i stedet og sa: "Du frykter ikke Gud"... Og han sa: "Jesus, husk meg når du kommer inn i ditt rike".

Han svarte ham: "Sannelig sier jeg deg: i dag skal du være med meg i paradiset." Det var allerede rundt middagstid og det ble mørkt over hele landet til tre om ettermiddagen, fordi solen var formørket. Templets slør ble revet i to. Jesus ropte med høy røst og sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Etter å ha sagt dette, utløp han (Lk 23,33-34, 39-46).

Bønn

Herre Jesus,
blant jublende folkemengder
du har kommet til Jerusalem.

Lydig til slutten,
overgi din ånd til Faderen,
gi ditt liv for å redde oss.
Munnen til hvor mange i dag
de hyller deg "Davids sønn"
i morgen vil de rope "Korsfest ham".

De samme disiplene som lovet
for å være med deg til slutten, forlater de deg.
Og meg, Herre?
Jeg skjønner at jeg har vanskelig for å holde tritt med deg.

Jeg skjønner den bønnen
han synes det er vanskelig å uttrykke seg.
Jeg stammer. Jeg stopper. Jeg reflekterer.

jeg la merke til
at jeg, som Judas, er klar
å forråde kjærlighet med gester av kjærlighet.
I likhet med Pilatus er jeg klar
å forsvare sannheten,
til han ber meg betale personlig.

Som Pietro er jeg klar
å gi deg så mange løfter,
men jeg er like klar til å forlate deg.
I likhet med disiplene er jeg klar
å love deg lojalitet,
og deretter forsvinne inn i anonymiteten.

Jeg oppdager også at...
som Maria, den sørgelige,
i stillhet vet jeg hvordan jeg skal følge deg med et såret hjerte
langs din Korsvei.
Som den elskede disippelen,
med Maria vet jeg hvordan jeg skal holde meg ved din side,
opp til foten av korset.

Som den gode tyven,
Jeg vet hvordan jeg skal gjenkjenne mine feil
og betro meg til ditt barmhjertige hjerte.
Som centurionen,
Jeg vet hvordan jeg skal gjenkjenne
at du er min Herre og min Gud.

Jesus, korsets mann,
Sønn og bror,
forbarm deg over meg!
Hjelp meg å holde tritt med deg.
Med deg.
Å leve i deg og for deg.

(Bønn av AV)